”Kanskje for alltid” er skrevet av Invild H. Rishøi, fra novelle samlinga ”La stå” som ble gitt ut i 2007. Boken innholder sju små historier, der den første og siste novelle er knyttet sammen. Novellene handler om mennesker som er i krise.
Denne novellen handler om ei jente som heter Maria, og nabogutten Jon. Jon er ikke som andre unger, han er spesiell. I tillegg er han avhengig av Maria, de er gode venner og vi følger med de opp gjennom årene ved at forfatteren skriver ”De var seks, de var ti” osv. Maria bor på en liten landsby sammen med moren sin, og Jon bor rett ovenfor huset deres med bare en hekk i mellom. De omgås veldig ofte, leker gjemsel og tilbringer tid sammen på berget.
En dag sier moren til Maria at de ikke burde være sammen lenger, Maria blestum. Senere, når hun er atten år, bestemmer Maria seg for å flytte til byen for å studere. Hun ville bli lærer. Jon tok det ikke lett, men hun sier hun kommer tilbake om fire år, og han må vente på henne.
Tilbringe tiden i storbyen uten Jon er vanskelig, hun fant trøst hos andre menn. Jeg tolker dette sånn fordi forfatteren skildrer morgenene hennes med: ”Hun så ned på gulvet, noen ganger parkett, andre ganger tegneseriehefter, fotballsokker, skitne kaffekopper..”
Dessuten, er hun blitt en voksen person, med at forfatteren skriver ”Melk i kaffen og skulderveske. Joggeturer og rødvin. Pinex Forte og p-piller”.
Det var jul, Maria er kommet tilbake. Maria forventet at alt skullel være som før. Men det er det ikke. Jon har blitt en mer selvstendig person. De møttes ved berget igjen, som som før. Hun spurte Jon om han kunne spikke en fløyte, som som før. Det gjør han.
De ligger over på berget. Akkurat som som før. Neste morgen, våkner Maria opp, men Jon er ikke til stede. Dette tolker jeg som at Jon har forandret seg, han er selvstendig imotsetning til før Maria reiste.
OppbygningNovella er bygd opp med forskjellige avsnitt, nesten hvert avsnitt starter med ”De var seks, de var ti” osv. Dette er en bra måte, for da skjønner leserne at det er barndommen deres vi leser om.
Novella her en typisk In medias res. Vi får et idyllisk bilde av Maria og Jon som er ved elva som prøver å fange froskeegg og rumpetroll. Det er også en kronologisk rekkefølge, der alt er fra a-å.
Språket er veldig enkelt, vanlig bokmål og alt er nesten veldig enkelt å få med seg. Det er også en tredjepersons forteller, der det er en person som står utenfor novellen og forteller.
Hovedpersonene er klart Maria og Jon. Maria er sjefete og bestemmer mye over Jon. Mens Jon forstår ikke helt hva som egentlig skjer.
Min mening: Dette var ikke den beste novellen jeg har lest, ikke så veldig spennende. Den var også veldig tung. Man må virkelig tenke og tolke for å forstå denne novellen.
